Derfor blir snøen “pratsom” i kulda  

Knirk, knirk. Skravla går i snøen. Men hvorfor akkurat nå? Snøforsker Tuomo Saloranta svaret.
Text: Guri Leyell Skedsmo
Published 2/3/2026
Det er interessant at snøen har såpass mange ulike lyder. Snøforsker Tuomo Saloranta

Dette har vi lurt på lenge. De herlige knirkelydene som oppstår når det er så kaldt som nå, hva kommer de av?

– Det er et interessant lydfenomen, som det ikke har vært forsket så mye på. Men vi kan si at to ting bidrar: 1. Det må være kaldt nok. Det gir mindre glatte snøkrystaller og med mer taggede kanter. 2. Og det må være riktig type snø. Jo kaldere snø, jo mer friksjon, og dermed mer lyd.

Si mer om er “riktig type” snø?

– Den snøen som knirker best, finner du nok i skispor og på veier. Der er snøen pakket sammen. Det bør ikke ha vært vått eller regnet, for da blir snøkrystallene mer som runde kuler. Det må taggete snøkrystaller til. Har det vært vått, for så å fryse til, kan det bli skare. Det gir crunchy lyder. 

Brrrrrr... Bislingen: Vanlig tilstand på Bislingen nord i Nordmarka; tosifret antall kuldegradet, snødekte trær. Gnistrende føre.   

Akkurat. Finnes det et slags tipping point, kuldemessig, for knirkestart?

– Det er ingen nøyaktig kuldegrense, men du vil nok oppleve at knirkingen tiltar mot ti minus eller kaldere.

Slike knirkelydene må jo være musikk i en snøforskers ører?

– Ja, det gir en god vinterfølelser. Det er interessant at snøen har såpass mange ulike lyder. Dessverre har få studert lydene vitenskapelig. Men knirkingen på gode, kalde vinterdager gir absolutt godfølelsen, ja.   

Snøen lager jo rett og slett ganske høy knirkelyd nå, skremmer vi dyra, og hva kan lyden sammenlignes med?

– Det må du nesten spørre en biolog om, men det er jo et urbant fenomen, først og fremst, siden knirkelydene gjerne oppstår når folk går på veier og skispor der snøen er pakket.

I det siste har det kommen mange små påfyll av lett, saktedalende snø, nesten ut av det blå. Er det fnuggene eller meteorologene som bommer litt?

– Hehe, det må du spørre meterologene om, men det kommer ikke mye, og det er luftig, så det blir ikke så mye ut av det. Men vakkert er det! 

Ved slike lette påfyll virker det nesten som man kan se ett og ett krystall, men det kan vel ikke stemme?

– Joda, det er mulig å se enkeltvise snøkrystaller, i klassiske, sekskantede former. Skjønt noen er litt rundere, formene varierer jo veldig. Men de er veldig små, da.

Du har studert snøen i Himalaya, blant annet. Skiller snøen der seg nevneverdig fra her?

– Visuelt fremstår snøen helt i Nepal som den vi har her, men det er jo ulike klima, så det er mange forskjeller også. Hastigheten i smeltingen på grunn av varmen fra solen, blant annet. Og så finner man snøen i Nepal kun på fjellene, gjerne godt over 3000 meters høyde. Slike ting. Men ellers er snøen lik.  

Snøkrystaller

  • Snøkrystaller er krystaller av is som alene eller i grupper danner det enkelte snøfnugg.
  • Snøkrystaller kan ha uendelig mange former, alle er sekskantede
  • Formene er er bestemt av trykket og temperaturen da de ble dannet. 
  • Ingen snøkrystaller som er like.

Kilde: SNL

Andre ting du tror folk ikke vet om snø?

– Jeg tror få vet hva som er sannsynligvis Norges-rekorden i målt snødyp i løpet av en vinter, fra høst til vår. Det er over 12 meter snø. Ganske heftig mengde! Det ble målt av NVE både på Nigardsbreen og Ålfotbreen i 1989. På mange av isbreene i Norge er det vanlig at det faller flere meter snø årlig.