– Det er veldig rart at jeg ikke skal sette meg i løypemaskinen igjen til vinteren.
Til høsten fyller han 70 år og går av med pensjon som løypekjører i Skiforeningen.
Det dirrer litt i stemmen når han snakker.
– En epoke er over. Men nå har jeg hatt hele vinteren på å forberede meg på det. Når jeg tenker over det, er det egentlig bra at det er en grense for når man må gi seg. Jeg er så takknemlig for at jeg har kunnet ha denne jobben. Skiforeningen er et veldig fint sted å være, og jeg setter stor pris på at jeg har fått utføre ting som folk har glede av, forteller 69-åringen.
Første gang han satte spor var han bare 18 år gammel.
– Skigruppa ROS skulle arrangere skirenn og hadde laget en trasé på fem kilometer. Først gikk de opp løypa med ski, spadde og gjorde det klart. De hadde fått tak i en skuter, og jeg kjørte med en liten sporsetter.
– Etterpå lurte de på om det var en full mann som hadde kjørt!
Derfra kan man vel si at det bare gått oppover med kvaliteten på løypene til Trygve. Han hjalp til mer og mer med løypekjøring, og til slutt ble han fast ansatt i Skiforeningen i 1990.
Privilegium: – Jeg er heldig som har fått holde på med noe som så mange setter pris på, sier Trygve Rud.
– I dag skal det lages så fint! Vi kjører mye mer nå enn i gamle dager. Jeg kjører løypene to ganger for å få to spor og skøyting. Det er gøy at resultatet blir strøkent, og at vi kan lage gode løyper på lite snø. Folk er også veldig glade og fornøyde her i Kjekstadmarka!
Han forteller at det har blitt en helt annen type jobb nå.
– Det er mye mindre krevende fysisk i dag. I begynnelsen hendte det at jeg satt opp til 20 timer i strekk i maskinen. Vi hadde knapt varme-apparat og det stinket bensin. Nå hører du på radio, sitter behagelig og det er godt og varmt.
Den mest ubehagelige opplevelsen hadde han på midten av 80-tallet.
– Jeg gikk gjennom isen på Åros-elva på lille julaften. Jeg måtte montere vinsjen og gikk ti meter i isvann til knærne for å komme meg opp. Det var i hvert fall 15 minus. Jeg var veldig motivert av at jeg skulle rekke hjem til mølja, og klarte å dra opp maskinen. Jeg kom kjørende hjem iskald i stillongsen, men det gikk heldigvis bra!
Heldigvis er det de gode minnene det er flest av:
– De fine morgenene når du kommer ut av skogen etter å ha kjørt løyper. Nattkjøring i måneskinn. Når dagen våkner og du treffer de første skiløperne på vei ut. Jeg har også blitt kjent med utrolig mange hyggelige folk gjennom denne jobben.
Han trekker frem at det er stas at det har blitt mange flere skiløpere i løypene opp gjennom årene. Folk som trener, barnefamilier og pensjonister.
– I gamle dager gikk folk på ski i helgen, men nå går de til alle døgnets tider.
– Dere kommer nok til å se meg inni skogen her fortsatt. Dette har vært så mye av livet at det ikke bare er å sette en strek over. Jeg ønsker å gjøre en dugnadsinnsats og hjelpe til med kvisting og slikt.
Favoritt: Trygve Rud kjenner Kjekstadmarka ut og inn. ROS-hytta har en spesiell plass i hjertet hans.
Engasjert: Trygve hadde ideen om å lage lysløype og rulleskiløype på Spikkestad. Langs løypa har han fått sitt eget skilt som idrettslaget har satt opp.
Det er så varierende natur her. Alt fra furumoer, myrområder til bjørkeskog. Skogen har mange forskjellige arter, og det er mye variert terreng på et lite område. Og mange flotte utsiktspunkter. Fra Bertelsmyr og Fuglemyr kan du se utover Drammen og Lierdalen. Fra toppen av Sekkemyrbakkene ser du Svelvik, Håøya og Drøbak. Og nord i Kjekstadmarka kan du se inn til Holmenkollen.
Ved Stuvstjern og på toppen av Sekkemyrbakkene. Og området ved Bertelsmyr og Fuglemyr. Ved Blåfjellhytta har du også veldig fin utsikt.
Skapertjern på sommeren. Dette er et veldig fint badevann. Stordammen også fint på sommeren.
Det er jo helt klart veldig fint på Blåfjell. Men jeg liker meg best inne i kjernen av Marka. Ved Bertelsmyr og Fuglemyr. Der får jeg litt fjellfølelse. Den blåmerka løypa i Kjekstadmarka er også veldig fin.
Strekningen mellom Åstjern og Sekkemyrbakkene. Her kan du se utover begge veier.
Tomilstur: Start fra Gjellebekk. Gå over til lysløypa på Spikkestad – til golfbanen – Trangeberga – så over Bertelsmyr – Fuglemyr – Heggsjø og tilbake til Gjellebekk.
Kortere tur: Gjellebekk – Elvelia – Haukelia – Trangeberga – kraftledningen – ned til Heggsjø - Gjellebekk
Jeg kan ikke si noe annet en ROS-hytta. Den har jeg vært med å bygge. Kona mi og jeg har drevet dugnad der, og hadde serveringen to helger hver vinter. Da kjørte jeg løyper om natta, og sto i kafeen om dagen. Det var veldig moro så lenge vi orket. Jeg ga meg med det da jeg var rundt 50.
ROS-hytta: I mars var ansatte i Skiforeningen på skitur i Kjekstadmarka, og fikk servert prima løyper.